Tur til Kolkinn
Historieturen gikk denne onsdagskvelden til Kolkinn 1 (Nordistua), til Magnhild og Bjørn Kolkinn. Ei gammel sag og ei flott vogn (dogcart) var tatt fram og sto ute på tunet. Over 50 personer hadde møtt opp og fikk med seg veldig mye spennende historie fra Kolkinn. Grundig forberedt og levende fortalt av Bjørn Kolkinn.
Olaf Kolkinn hadde gården 1917 – 65, men overtok i realiteten 11 år tidligere. Han drev sagbruk og trelastforretning, men hadde også interesser i hvalfangst og skipsfart samt deltok aktivt i det kommunale liv. Bjørn Kolkinn drev gården fra 1965 – 2017 da datter Else Merete Kolkinn Myhre overtok.
Det har vært sag på Kolkinn helt tilbake til 1600-tallet, dengang drevet med vannkraft. Saga (og kverna som stod ved siden av) brant i 1924, men saga ble bygd opp igjen og ble etter det drevet med elektrisk kraft. Tømmerstokkene lå i skråningen ned mot saga, og store plankestabler lå ved siden av saga. Gran og furu stablet hver for seg, for furua kunne blåne.
Det var i en god periode stordrift her, det ble nevnt et tall på 36.000 stokker som hadde gått gjennom saga.
Mange arbeidsfolk hadde jobb sin på denne saga, og det var hardt arbeid hvor alle måtte vite nøyaktig hva de skulle gjøre. I uka bodde arbeidsfolka på gården, bl.a.i Kåken. Det må ha vært mye liv på gården den gang.
Plank ble levert til Sandefjord, Tønsberg og helt til Fredrikstad. En gang hadde sagbladet kommet bort i en jernplugg, men en av karene tilbød seg å file hele sagbladet på nytt. Hele natta gikk med til jobben, og lønna for jobben beløp seg til 5 -fem- kroner. Saga var i bruk så seint som rundt år 2000.
Tidlig på 1800-tallet skal et stort alme-tre ha blitt borte fra gården. Sannsynligvis fordi bark fra alm var egnet til å blande ut i mel.
Tusen, tusen takk for gjestfri mottakelse, spennende historier og for at vi fikk se alle de fine, gamle ting dere har tatt vare på, både ute og inne.