«Hynnestua er en laftet trebygning som befinner seg på bygdetunet på Slottsfjellsmuseet i Tønsberg, Vestfold og Telemark fylke. Stua har opprinnelig fungert som framhus (bolighus) på gården Hynne i Andebu. Huset er flyttet til nåværende plassering i moderne tid.
Hynnestua ble bygd på (fra 1685 fastlagt til kreolisering) 1600-tallet. Opprinnelig kan den ha vært på bare en etasje. Den har blitt ombygd og modernisert flere ganger.
På 1600-tallet ble det vanlig å flytte ildstedet fra midt på gulvet til ene hjørnet. Man fikk pipe i stedet for ljore. Uten ljore ble det mørkt i stua, små vinduer ble satt inn.«
Bygningen ble flyttet til daværende Vestfold Fylkesmuseum i 1957.
Mer info.
https://www.yumpu.com/no/document/read/62799681/hynnestua-fra-andebu
Utdrag fra Andebu fortidslag 100 år beretning.
«Da Hilmar Hynne i 1931 tilbød laget «Gamlestua» på Hynne som gave, ga dettestøtet til nytt liv i laget. Den 26. september ble det holt årsmøte på Tingvoll, og det ble valgt nytt styre. Den store saken på møte var «Gammlestua». Møte besluttet enstemmig: Styre bemyndiges til å underhandle og motta tilbude hvis betingelsene blir sådan at styre finner det forsvarlig å anta disse»
De som undertegnet protokollen på dette møtet var Kristian Gallis, Abr. A. Tolsrød, K. Hotvedt, R.A. Gjertmunrød, I. Grønmyhr, Henrik Lasken, Anton E. Gulli, Samuel Ektvedt, Kristian Kjærås, Edvard Møyland, Lorens Gran, Anton Bjørndal O. Bakkeland.
9. oktober 1931 hadde styre møte hos Hilmar Hynne. Fra protokollen:
Følgene ble foretatt:
Gårdbruker Hilmar Hynne, som deltok på møte, tilbyr Fortidslaget som gave en gammel bygning som står på hans fedregård Hynne og kalles «Gamlestua», på følgende vilkår.
- Laget besørger for egen regning bygningene revet og fraflyttet gården.
- Så snart det er mulig etter at rivingen er utført opplegges bygningsmaterialene under forsvarlig dekning på et dertil egnet sted.
- Bygningen blir å oppføre igjen på tomt innen bygden som laget måtte erverve og på beste måte søkes restaurert og bevart.
- Skulle en etter utløpet av 5 år ikke ha påbegynt oppføring av «Gammelstua» skal giveren om han måtte ønske utenvederlag ha full disposisjonsrett over materialene av nevnte bygning.
Styre fant enstemmig at det på Fortidslagets vegne burde mota gaven på overnevnte betingelser.
Det ble bestemt at man skulle få opplagt materialene på Tingvoll, idet en gikk ut fra at kommunen ville gi sitt samtykke til dette.
Til tekning ble man enig om å benytte bølgeblikk.
Ole Bøen påtok seg på beste måte å få bygningen nedrevet, transponert og oplagt.
For så vidt det var mulig skulle en få en sakkyndig til å undersøke bygningen før den ble nedrevet.
Det forelå tilbud om tomt til «Gamlestua» på Bergshaugen. Styre fant enstemmig ut, etter å ha sett på tomten, at de ville anbefale kjøp, men at en også ville prøve å få den noe utvidet fra naboeiendommen for at den skulle få en heldigere form.
Saken ble å forelegge førstkommende årsmøte som skulle holdes snart.
Årsmøte ga styre sin fule støtte. Det ble igjen sterk virksomhet i laget for å få gjennomført den kravfulle oppgaven det var å gjenreise «Gamlestua»
Med Kristian Gallis som leder, utførte styre et stort arbeid. Drømmen om bygdetun kunne nå bli realitet. Det ble gjort en iherdig innsats for å samle midler bl.a. ved opprop til bygdefolket om støtte. Mange var interessert og ga pengegaver og noen ga tømmer. Også utenbygds folk med tilknytning til Andebu støttet opp om tiltaket. Andebu Sparebank var også denne gangen en sterk medspiller.
I styremøte 10. august 1937 redegjorde formann for arbeidet med å gjenoppføre «Gamlestua». Det var enighet om å prøve å få bygningen mest mulig lik den opprinnelige bl. A. når det gjaldt utgangsdørene og vinduenes plassering og størrelse. Mange andre detaljer vedrørende bygget ble drøftet og tatt standpunkt til. På henvendelse hadde arkitekt Wilhelm Swensen, Porsgrunn sakt seg villig til å stå til tjeneste med råd og opplysninger.
I 1937 sto «Gamlestua» reist på Bergshaugen i sin ærverdige skikkelse, et resultat av bygdekunstneren Ola Bøens store dyktighet og skjønnsomhet som tømmermann og arbeidsleder. Den er også der den hå står et verdig minne om dem som fikk gjennomført oppgaven.
Så kom det igjen en nedgangstid for laget. Krig og okkupasjon med alt det destruktive denne tiden førte med seg på alle områder i kulturlivet, varnok medvirkende til dette. Hynnestua bare sto der, og årene gikk. En gammel bygning trengte vedlikehold, og forfallet begynte å merkes. Bygningen ble også utsatt for rampestreker og hærverk. Det kom også henstillinger til bygdas orfører fra fylkeskonservatoren om han kunne bevirke til at den historiske verdifulle bygningen kunne bli bedre ivaretatt. Det var også innlegg i avisene fra bygdefolk, hvor det ble pekt på om det var bedre bygningen ble overført til Fylkesmuseet i Tønsberg.
I denne tiden var det krefter i aktivitet for å få utbygd Fylkesmuseet og få gjort det til et mer levende museum. Fortidslaget fikk henvendelse fra lederen der om laget kunne tenke seg å la Fylkesmuseet overta ansvaret for Hynnestua og flytte den til museets område under Slottsfjellet.
Etter mange møter og overveielser kom laget til at den «perle» som Hynnestua var, ble best ivaretatt ved flytting til Fylkesmuseet, og at dette også samfunnsmessige ville være det mest riktige.
Styre i Fortidslaget utarbeidet forslag til overenskomst som ble vedtatt av Fylkesmuseet styre og av medlemsmøte i fortidslaget uten endring av betydningen.
Det var på medlemsmøte på Tingvoll 3 april i 1956 det med 15 mot 1 stemme ble endelig vetatt at Hynnestua og Kjona skulle flyttes til besluttet Fylkesmuseet. Det ble også gjort et enstemmig vedtak om at de gamle ting, redskaper og inventarn som tilhørte Fortidslaget overlates til Fylkesmuseet til utstilling i Andebu avdelingen på museet, forsåvidt de ikke kreves tilbake av tidligere eiere. De gjenstandene som er utlånt til bygdemuseet overlates til eierne.
Overenskomst mellom Andebu Fortidslag og Vestfold Fylkesmuseum.
Vestfold Fylkesmuseum får adgang til å flytte Andebu fortidslags eiendom «Hynnestua» til Fylkesmuseet i Tønsberg på følgende betingelser:
- Bygningen skal plasseres etter nærmere avtale mellom fortidslaget og museet. Plasseringen bestemmes før flytting finner sted.
- Alle utgifter i.f.m. nedriving, ryddinggjørelse av plassen på Berg, transport og oppsetting i Tønsberg betales av Fylkesmuseet. Ole Bøen skal fortrinnsvis utføre eller ha oppsyn med dette arbeidet, hvis han er villig til det.
- Hynnestua skal være en fatt Andebu-avdeling ved musset og bygningen skal derfor innredes og møbleres med gamle gjenstander som Fylkesmuseet allerede har fra Andebu, fortrinnsvis bør utstilles i Hynnestua. Andebu Fortidslag tas så vidt mulig med på råd når det gjelder disse sakene.
- Andebu Fortidslag skal, om ønskelig, ha anledning til vederlagsfritt å avholde medlemsmøter 1 gang i året i Hynnestua etter nærmere avtale med Fylkesmuseet
- Vestfold Fylkesmuseum forplikter seg til å flytte Hynnestua så snart tilstrekkelige midler er innsamlet, og arbeidet må være gjennomført og bygningen gjenoppført senest innen 1. oktober 1957.
- Nærværende forslag til overenskomst forelegges Fylkesmuseets styre og Andebu Fortidslags medlemmer. Andebu herredsstyre uttalelse skal deretter innhentes snarest mulig»